Tema 1. Samaira:
Jeg søker på google. I søkefeltet skriver jeg eventyrets historie gjennom tidene, der kommer det mange linker opp. Jeg trykker meg inn på den første linken fordi det er alltid de første linkene som er best å bruke, det er fordi det er større sjanse for å finne nyttig stoff som du er ute etter. - http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/henrili1/historie.html
Jeg fant veldig nyttig informasjon på denne siden. Der står det blant annet at ordet eventyr er fra det latinske ”adventura” som betyr hendelse. De fleste eventyrene ble til før bøkene kom. Personen som oppfant eventyret var alltid ukjent, og ble ikke skrevet ned før senere i vår tid. Et eventyr kan også ha ulike variasjoner med tanke på hvor det er blitt fortalt rundt om i verden.
Dette var noe av informasjonen jeg fant på den siden, men jeg trengte mer. Derfor skumleste jeg igjennom resten av det som stod der, og fant en link på en samme siden hvor det sto ”I Norge er det Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe som forbindes med folkeeventyr”. Jeg synes at kunne være nyttig informasjon knyttet til oppgaven min, så da nølte jeg ikke et skund med å trykke meg inn på den. Uheldigvis sto det på siden ”not found” jeg følte jeg ble litt irritert.
Det neste jeg gjorde var å søke på folkeeventyr i Norge, der trakk jeg meg inn på den tredje linken fordi jeg så at navnet til Asbjørnsen og Moe sto der, og det var jo akkurat det jeg var ute etter.
Mairah :
Tema 2. Kjennetegn ved et eventyr er:
- Magiske Tall(3,7,12)
- Eventyrene starter som oftest med ’’Det var en gang’’.
- Det er ofte slik at det er få personen og av og til er det slik det kun er to og to som snakker.
- Det er ofte en Skurk eller ’’Den slemme’’ og Helten i eventyret! Mange kontraster( ’’De snille og de slemme. De rike og de fattige’’.
- Et eventyr har alltid en Moral
- Gjentakelse( eksempel de tre små grisene. Ulven og det han gjør blir gjentatt)
- Helten vinner alltid til slutt!
- Besjeling( Planter blomster får menneskelige egenskaper)
- Eventyr har et bestemt struktur! Det er slik at eventyret starter rolig og man blir introdusert til hovedpersonene. Deretter kommer ’’problemet’’ fra og helten vinner til slutt! Til slutt får helten sin belønning , mens skurken får straffen sin!
- Faste utrykk til avslutningen; snipp snapp snute så var eventyret ute’’ og ’’så levde de lykkelig i alle sine dager’’.
Analyse av eventyret ’’ De tre bukkene bruse’’
Vi valgte eventyret ’’De tre bukkene Bruse’’
Her er det brukt magiske tall siden det er 3 bukker som skal over en bro. Det er tre ganger Trollet sier ’’hvem er det som tripper på mi bru’’. Eventyret starter med ’’ det var en gang tre bukker…!’’
Det er kun to og to som snakker om gangen. Et eksempel fra eventyret vårt; Først er det den lille bukken som snakker med Trollet og så er det den mellom store og til slutt er det den største bukken. Trollet er skurken ,mens den store bukken er helten(og til slutt vinner jo den store bukken over trollet)!
Det er også brukt besjeling i dette eventyr siden bukkene og trollet får menneskelig egenskap(de snakker til hverandre som om de var noen mennesker). Eventyret vårt har også et typisk eventyr – bygningsmønster.
Eventyret starter rolig med ’’ det var en gang’’ og deretter får vi en introduksjon av de tre bukkene som skal over en bru for å gjøre seg fete! Senere blir vi kjent med problemet som et at de skal få seg over ei bru, men trollet som er under brua skal komme å ’’ta dem’’. Alt ordner seg til slutt, den ’’store’’ bukken beseirer trollet! Dermed blir problemet løst☺ Eventyret avsluttes med ’’snipp snapp snute’’.
- http://www.ressurssidene.no/view.cgi?&link_id=0.2855.2864&session_id=0&spraak=bm
- Jeg fant dette stoffet da jeg søkte på ’’kjennetegn ved eventyr’’ og denne kilden var den første som kom opp. Derfor valgte jeg å velge akkurat denne siden; det var den første og i tillegg at det er ofte slik at den første siden er oftest den som er kilden som er mest relatert til det du leter etter( i noen tilfeller).
Skrevet av: Mairah & Samaira.
torsdag 31. mars 2011
torsdag 3. februar 2011
Min språkprofil
Hvorfor snakker jeg slik som jeg snakker?
Jeg bruker litt slang. kan fort bruke ord som er forkortet men likevel mulig å bli oppfattet slik som ordet vanligvis sies. Som eks skjønneru istedenfor å si skjønner du?
Jeg bruker også ganske mange Engelske ord samtidig som jeg snakker norsk. Som for eksempel please, eller thank you. Men dette er som oftest ”låne ord” som er blir vanlig innenfor det norske språket.
Jeg skifter språk ganske ofte ettersom hvem jeg snakker til, og hvor dem kommer fra, om dem kan norsk like godt som meg osv. Altså jeg tilpasser meg selv.
Som oftest snakker jeg en blanding av urdu/norsk hjemme. Det er fordi jeg er oppvokst i Norge, og kan ikke Urdu like godt som jeg snakker norsk derfor bruker jeg ganske mange norske ord for å utrykke meg.
Blant venner bruker jeg mer slang og kebabnorsk. Hvis jeg for eksempel skal snakke til eldre mennesker, bruker jeg sjeldent kebabsnorsk eller slang det kan fort virke litt uhøflig.
jeg snakker mer østkant enn vestkant fordi jeg er oppvokst på østkanten, men jeg har mange venner eller beskjente som snakker mer vestkant. Kanskje dette kommer til å påvirke snakke måten min i fremtiden.
Foreldrene mine er opprinnelig fra Pakistan det er derfor jeg kan Urdu, men dette har ikke på noen måte påvirket det norske språket mitt. Jeg er født i Tyskland men kan ikke snakke tysk flytende. Jeg kan noen få ord, og forstår det meste. Mange tyske og norske ord er ganske like, men har aldri erstattet et norsk ord med et tysk ord noen gang (tror jeg). Skolen har ganske masse å si for snakke måten min, der hører jeg ganske mange forskjellige ord nesten hver dag, og mange av dem bruker jeg selv i ettertid. Jeg blir ganske fort påvirket av musikk, film osv, men det er som oftest engelske ord.
Jeg bruker litt slang. kan fort bruke ord som er forkortet men likevel mulig å bli oppfattet slik som ordet vanligvis sies. Som eks skjønneru istedenfor å si skjønner du?
Jeg bruker også ganske mange Engelske ord samtidig som jeg snakker norsk. Som for eksempel please, eller thank you. Men dette er som oftest ”låne ord” som er blir vanlig innenfor det norske språket.
Jeg skifter språk ganske ofte ettersom hvem jeg snakker til, og hvor dem kommer fra, om dem kan norsk like godt som meg osv. Altså jeg tilpasser meg selv.
Som oftest snakker jeg en blanding av urdu/norsk hjemme. Det er fordi jeg er oppvokst i Norge, og kan ikke Urdu like godt som jeg snakker norsk derfor bruker jeg ganske mange norske ord for å utrykke meg.
Blant venner bruker jeg mer slang og kebabnorsk. Hvis jeg for eksempel skal snakke til eldre mennesker, bruker jeg sjeldent kebabsnorsk eller slang det kan fort virke litt uhøflig.
jeg snakker mer østkant enn vestkant fordi jeg er oppvokst på østkanten, men jeg har mange venner eller beskjente som snakker mer vestkant. Kanskje dette kommer til å påvirke snakke måten min i fremtiden.
Foreldrene mine er opprinnelig fra Pakistan det er derfor jeg kan Urdu, men dette har ikke på noen måte påvirket det norske språket mitt. Jeg er født i Tyskland men kan ikke snakke tysk flytende. Jeg kan noen få ord, og forstår det meste. Mange tyske og norske ord er ganske like, men har aldri erstattet et norsk ord med et tysk ord noen gang (tror jeg). Skolen har ganske masse å si for snakke måten min, der hører jeg ganske mange forskjellige ord nesten hver dag, og mange av dem bruker jeg selv i ettertid. Jeg blir ganske fort påvirket av musikk, film osv, men det er som oftest engelske ord.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)